En vaaarm julehilsen fra Tanzania

I slike juletider blir det travelt og det har derfor blitt lite skriving i det siste. Derfor kommer dette innlegget i en slags julebrev stil.

Nå er det en del måneder siden jeg kom hit til tomten. Da var det tørt, og gresset var like svidd som savannegresset i tørketiden, akkurat slik du sikkert kan se for deg. Nå er det andre boller. Her er det frodig, til dels gjørmete. Regnet kommer i stormende form, så det er ikke noe yr. Enten så regner det skikkelig, eller så regner det ikke i det hele tatt.

Fra alvor til spøk. Er det noe dere sikkert har fått nok av i Norge, så er det sikkert regn. Tiden har gått fort her. Det føles ikke så lenge siden jeg landet i Nairobi og skulle til å ta fatt på voluntøroppgaven. Nå er jeg halvveis og det føles rart. I begynnelsen av oppholdet befant jeg meg i en ny situasjon. Etter tilsammen 7 år på internat så var det rart å ikke ha like mye folk rundt seg lenger. Jeg ble godt tatt imot på tomten, men det sosiale miljøet stod ganske stor kontrast til tidligere erfaringer. Nå som jeg har kommet mer inn i det, så er det blitt bedre. Arusha har resusert tempoet mitt, og det har vært godt for meg. Jeg føler at jeg har kommet bedre inn i oppgaven min her, og at det er nettopp her Gud ønsker at jeg skal være i år. Jeg har blitt bedre kjent med byen og med folket i Tanzania. Bokturene har gitt meg mange ulike opplevelser. 

Selv om jeg har gitt noen innblikk i hverdagen her på tomten, så er det flere ting som er usagt på bloggen. Dette må gjøres noe med, så har kommer noen lyninnlegg. 

Jeg har vasket vanntank, og det både i bakken og laangt over bakken. Skal si vi fant mye rart nedi der

Jeg har vært i bryllup med herlige fargekoder. Selv hadde jeg rødt slips og sølvskjorte.

Jeg har sett himmelen åpne med herlig afrikarein. Her ser du selv hvor lokal en regnbye kan være.

Også har jeg fått besøk fra Norge. Det er ikke en dårlig julegave det og få tidligere medelever fra Fjellheim på besøk. 

Elefanten

... og med besøk så må man på safari. Her hilser vi på en elefant i Tarangire.

Det blir ikke ekte spenning uten punktering i parken. Så det må jo fikses.

 Manglende utstyr førte til at vi måtte få hjelp av andre som også fikk problemer med kjøretøyet i nasjonalparken.

på utkikk etter ville dyr.  

Slakting av geit

Siden vi ikke får lov til å jakte i nasjonalparken, måtte vi kjøpe en geit. Han fikk navnet Kvirinius Pilatus og ble slaktet i Arusha når vi kom tilbake fra parken.

Fjellheimvenner samles på Zanzibar

også måtte vi ha en hvit jul vi og. Det ble Zanzibar sammen med teft-gruppen og noen til.

Så gjenstår det bare å si god jul... nei det var vel litt seint. Ja da får det blir godt nytt år og en varm hilsen fra Arusha

På tur i støvet med Kjetil

Byen her har et flust av veier. De færreste av dem har asfalt, men da er det jo supert å kjøre rundt med en Crosser. Kjetil, som kommer helt fra Bodø, fikk leid seg en Honda 250, så var det avgårde på jordveiene rundt omkring.

Kjetil fykende avgårde

Liten drikkepause ute i busjen

Det overskyede været var perfekt vær å kjøre i. Etterhvert ble det solskinn som nordmenn i disse tider bare kan drømme om. Slike turer er perfekt for å oppleve boforholdene i  Tanzania. Folk bor spredd over alt. Etter vi hadde kjørte et stykke, kommet oss over en tildels uttørket elv, kjørt forbi flere kirker og hilst på en del unger som vinket samtiding som de ropte hviting, måtte vi ha en drikkepause. 

Mens vi da står der å beundrer naturen så kommer det et par tanzanianere på sin kinesiske motorsykkel og spør om det er et problem. -Neida, vi har bare en pause. -Åja, svarer han og forklarer veien tilbake til asfalten. Og da var det avgårde mot hovedveien og sivilisasjon. 

Jon Olav prøver å se kul ut på sin nye sykkel... Det funker

 En liten snartur innom slangeparken måtte vi også, siden vi var i nærheten. Det, for deretter å returnere tilbake til byen, og levere tilbake den leide sykkelen. Når vi kom dit var det full konkurranse på løypen der. Folk hoppet og styrte på med motorsyklene sine. Kult å se på, men det virket litt i det meste laget. Så for min del så holder jeg meg med begge hjulene på bakken. 

Boksalg + Golfing = Kult

Forrige uke var det tid for en skikkelig langtur. Langt, langt sørover reiste vi med Land Cruiseren. Og når jeg trodde at vi nærmet oss på den humpete grus/sand/støv veien, så var vi bare halvveis. Turen gikk fra Arusha sørover, mot Simanjiru og enda litt videre. Da kvelden kom fikk vi stekt oss geitekjøtt med Ugali (maisgrøt) og pilipili (chilli) til kvelds. Det er alltid god stemning. Neste dag var det opp og videre. Det er et utrolig flott landskap man reiser gjennom. Jeg blir imponert over det mektige skaperverket. Fjell som stiger opp av slettene. Den beine veien som går opp og ned bakkene som om en linjal. Veien snirkler seg på eggen av fjellene mens vi kjører ut av det Maasai området. Så forandrer verden seg når vi stiger opp i fjelllandskapet. Blodrød skyer av støv virvler bak bilen og begge sidene av veien er dekket av frodig vegetasjon som minner om regnskog. Magiske Tanzania.

Sebastian står med cruiseren og nyter utstikten av fotografen

Men vi reiser jo ikke på tur for å oppleve Tanzania, men for å selge Guds ord. Og det fikk vi gjote. Selv om det store området vi reiste gjennom ikke har de ivrigste kundene, så ble både bibler, katekismen, sangbøker og andre oppbyggelsensbøker distribuert. Naturopplevelsene kom som en fin bonus. Etter den lange turen var vi utkjørt både Sebastian og meg, og da var det tid for en langhelg. Jeg reiste til Nairobi, mens han tok feire. 

I Nairobi var det videre til Naivasha for å spille golf. Jeg vet det høres skikkelig sossete ut, men det er utrolig kjekt. I hverfall når ballen går dit en vil, og det gjør jo den inneimellom. Store deler av delegasjonen som hadde reist ut fra Scripture Mission i Nairobi for å golfe, så ut som de ikke drev med annet en golf. Så det ble en utfordring for en Tanzania-gutt, som meg, å henge meg på dem. Men med tålmodighet fra dem, og øvelse fra min side så kom jeg meg igjennom 72 hull. Overnattingen tok sted i en leid hytte med kokk. Utrolig nice plass med stilige møbler og basseng utenfor. Det ble til og med liverpool kamp med seier på lørdagskvelden. God stemning. Så etter to intense dager med golfing gikk turen tilbake til Nairobi. En skikkelig vellykket golf tur, spør du meg. Det virker som de andre synes det samme. 

Huset vårt med Naivasha i bakgrunnen

Utsikt fra Rift Valley ut over golfbanen og nasjonalparken i bakgrunnen. 

"Hytten" vi oppholt oss i.

En selger med rutine

Ut på tur igjen, og denne gangen resite vi med ekstra ekspertise. Vi har fått storfint besøk her på Scripture, så da er det ut på tur igjen. Denne gangen gikk turen til Kikatiti, et marked utenfor Arusha. Reidun som har lang erfaring fra både Scripture Mission og fra Arusha ble med for å selge bøker. Prisene på biblene, sangbøkene og annet av litteratur har forandret seg mye gjennom tidene. Så de måtte hun lære på nytt.

Reidun og Sebastian

Gjennom årenes løp har Reidun vært på mange bokturer, og selv om det er et år siden sist, så tok det ikke lang tid før prisen på en del av bøkene var pugget. Hun kjenner til de forskjellige markedene og det er kjekt å høre hvordan de har forandret seg over tid.

Etter en økt med både salg fra bil og fra gårunde var det tid for lunsj. Da gikk vi mot husene satt opp med ferdigtømte sementsekker og pinner. På de hjemmelagde benkene fikk vi servert rykende fersk mat. Valget stod mellom kjøtt, ris og kokte bananer. For meg ble det sistnevnte og litt chapati (afrikanske pannekaker).

Reidun hadde med seg niste, så hun passet på bilen mens vi dro på den lokale resturanten. Prisen på måltiden lå på ca. 7 kr per person.

Gutter på rånetur

 Etter en god dag var det på tide med retur tilbake til Arusha. Slaget gikk greit, så dagen ble vellyket.

Vi plaserte oss mellom dyremarkedet og resten av markedet. 

Scripture Mission, perlen i Arusha

Det er kanskje på tide å vise hvordan forholdene er her på tomten. Som oveskriften sier, er denne tomten en oase her i byen. Selv om vi alle her lengter etter regn, så er det deler av tomten som er grønn. For uten gjestehuset og mitt hjem, så består tomten av tre bolighus med hver sin familie. To norske og en nasjonal famile.

Et par stykk solide gutter

Stiller alltid opp som modell, når muligheten byr seg

Perlehøne i hagen

Kontor, bokbutikk og konteinere

Lekehuset

Gjestehuset

Vi har kino i hagen, hva har du?

Et klassisk bilde av Afrika med bongo-trommer, jordhytter og kun tilgang på primitiv teknologi stemmer ikke helt overens med realiteten. Så klart står Tanzania ovenfor en rekke utfordringer. Det betyr imidlertid ikke at anledningen til en kino i hagen er umulig. Bjarte og Anita, CHRISC familien som bor her på tomten, tok initiativ til å arrangere en storslått avslutning på uken. Med besøk fra en del CHRISK arbeidere ble det volleyball, lokal festmat og hjemme-kino i rundkjøringen. Med representanter fra både Hald, NIH, MAF, Sport in Action, Scripture Mission og CHRISC så ble det volleyball i kveldssolen. Og der ved foten av Mt. Meru samlet det seg en god gruppe fra totalt fem forskjellige nasjoner.

Sjefen selv

Når solen hadde duppet under horisonten var det tid for tanzaniansk festmat. Pilau ble servert til alle. Når folket hadde spist seg mett var det tid for å ordne i stand kinoen. Volleyballnettet ble tatt ned og erstattet med madrasser, puter, tepper og stoler. Lerrete ble hengt opp mellom et par trær, mens skøyteledningen kravlet seg fra bokbutikken til prosjektoren. Når alle var godt plassert i den grønne rundkjøringen og med indisk dansemusikk fra høytaleren, startet Slumdog Millionaire. På tross av litt tekniske og praktiske utfordringer, var det god stemning med popkornet som ble servert. Vakthundene kom etterhvert for å ta del i denne begivenheten. Vi merket at de heller ville leke med kinopublikumet enn for å sitte stille å se på.

Tre stykker klar til å få igang Slumdog Millonaire

Så kom regnet. Det var ikke det vi hadde håpet på, men publikumet flyktet til arrangørenes hjem. Lerretet og resten av utstyret ble rigget ned og visningen fortsatte deretter på veggen hjemme hos initiativtakerne. Det ble en fin avslutning på uken, og en god begynnelse på helgen. Alle var enige om at denne opplevelsen ikke måtte forbli et engangstilfelle. Så det er bare å komme til Arusha. Vi har kino i hagen, om ikke hver dag så hender det i hvert fall. 

Hvorfor lese Bibelen?

Hvorfor skal man lese Bibelen? Spørsmåelet er jo høyaktuelt for meg som driver med salg av Guds Ord, sangbøker og andre kristne bøker. Jeg bør i prinsippet være berett på å svare på spørsmåelet i enhver situasjon både i tjeneste for misjonen og som et av Guds barn. 

Forrige uke var vi tre stykker som reiste til foten av Kilimanjaro for å selge Bibler og andre bøker der. Sjefen selv returnerte samme dag, men Sebastian og meg overnattet i Moshi to netter. På vår bokrunde begynte jeg å reflektere rundt oppgaven jeg stod i, og hvilken betydning den har. Jeg begynte rett og slett å tenke på det store bildet. Vi reiser rundt å selger bøker som vi ønsker skal forandre, og dermed ha en positiv innvirkning i menneskers liv. Ikke minst med tanke på menneskers plass i evigheten og misjonsoppdraget gitt av Jesus selv. Sprøsmålet ble da: Har Bibelen kraft til å forvandle bare ved at mennesker leser den?

Svaret må bli ja. Ellers blir min tjeneste her til igen nytte. Selv sier Bibelen at hele Skriften er nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd. Derimot om Bibelen er bygget på en løgn da ville også jeg, som Paulus selv sier, være blandt de ynkligste av alle mennesker. Det om jeg reiser rundt for å spre et falskt budskap. Men om Bibelen er en sannhet vil den forandre. For enten er hele Bibelen sannhet, eller så vil bare deler av den være sant. For ingen kan benekte at det er mye vist, sant og klokt i Bibelen. Så om dissse 66 bøkene er en hel sannet, så vil ikke bare Bibelen være nyttig til opplæring, men også være en nøkkel til frelse. "Mennesket lever ikke av brød alene men av hvert ord som kommer fra Guds munn" Matt 4:4. For Guds Ord er levende og virkekraftig står det i Hebreerne. Dermed vil Bibelen som sannhet utvilsomt påvirke leseren.

Bildet er tatt like før vi ankommer inngangen til nasjonalparken Kilimanjaro

Det å få gå i ferdiglagte gjerninger er uten tvil det beste livet man kan ha. Å spre Guds Ord er en givende oppgave. Selv om Bibelen er det vi selger mest, foruten sangbøker, så ønsker vi også å selge andre oppbyggelige bøker. For Bibelen er en stor bok, og jeg er nok neppe alene om til tider å slite med motivsjonen til å lese i den. Derfor kan det av og til være greit å lese annen kristen litteratur som underviser og lærer. Alle kan ikke bli teologer, og det å kunne lene seg på at noen har studert Guds Ord nøye og dermed kan mye, er en velsignelse for oss andre. Vi ønsker å selge slike bøker, i troen på at det kan bidra til større forståelse og dypere innsikt i Guds Ord. Det er ikke alltid lett, for folket kjenner ikke til disse bøkene. Tanzanianere med en knapp økonomi ønsker ikke alltid å satse på ukjent litteratur. Det er utfordrende, men vi prøver å oss likevel.

Fullmåne i Arusa som ligger ved foten av Mt. Meru

Sebastian og Joacim  pakker bøker for transport til den fungerende hovedstaden.

Les hva Scripture Mission selv sier om bøker og misjon her.

Her kutter vi bøker og trær

Nå er jeg endelig hjemme, tilbake i Arusha. Iringa er en fin plass, og det var et flott opphold der, men ingenting er som Arusha. Det er herlig å være tilbake. 

Haydom har en konteiner på tomten, og mye av den er fyllt av bøker om sykehuset og plasssens historie. Scripture Mission var med i arbeidet å trykke disse bøkene. Etter at alt var ferdig trykt ønsket oppdragsgiver å endre bøkene. Dermed ble vi satt i arbeid med å fjerne en side fra hver av de ca. 6500 bøkene. Det er litt av et arbeid skal jeg si. Kutting av sider for hånd tar tid, spesielt når det er snakk om så mange. 

Sebasitan kutter ut en av de ca. 6500 sidene som skulle kuttes av Haydom-boken

Endelig ferdig med å kutte disse Haydombøkene, så var det igang med enda mer kutting. Men nå var det av trær. MAF har et kontor må tomten her. Et par trær utenfor kontore har noen forstyrrende greiner for radioantennen, så måtte de og kuttes ned. Problemet var at greinene var høyt over bakken, og tornene gjorde at treet ikke lot seg klatre. Derfor måtte det til med en afrikaløsning, nemlig Land Cruiser med selvmontert stige.

MAF piloten er oppe i stigen for å kutte en forstyrrende grein

Følte jeg måtte hjelpe til med prosjektet, men skal si det var utfordrende å kutte det harde akasietreet. Det er ikke for uten grunn at Gud befalte at Moses skulle bruke dette treslaget skulle til å bygge paktkisten. 

Jeg prøver å kutte ned greinen med panga

Samme akasietre er hjem til denne uglen

Campinglivet i Iringa

Iringa ligger i sørlige deler av Tanzania, og selve byen ligger på en slags åskam, med utsikt til begge sider. Jeg derimot bor camper i en dal utenfor byen. Forholdene her er gode. Selv om solen stort sett står å steker dagen lang, bidrar trærne og vegetasjonen til å kjøle ned plassen sammen med den milde brisen. Det er frodig her ved kampingplassen på grunn av en elv som renner her. Overnattigstilbudet er variert, og det er mulighet til å bo i hytter, sette opp telt eller å få tildelt et telt med tak. Jeg benytter meg av sistnevnte alternativ.

Amanda, briten fra Liverpool som driver dette stedet, byr på litt av vært forskjellige til måltidene her på språkskolen. Variasjon er det med både afrikansk og britisk-inspirert middager. Frokostene er solid med en god valgmulighet. Havregrøt, pannekaker, egg,  bønner, bacon, pølse toast m.m.  er noe av det. En liten kiosk med mulighet til å kjøpe brus med snacks finnes i spisesalen. Alt dette kan virke så idyllisk, men så er jo den klare majoriteten, deriblant meg, her pågrunn av språkskolen. Lærerne er dyktige, men grammatikk og spårkpugging har aldri vært min favoritt. Skoledagen er ikke så lang, men den gir gode muligheter til å bli frustrert over "hvorfor man fant opp noe så teit som subjektklasser"? Alt i alt er det greit å være her, og det er bare en uke til for min del. Rett ved plassen ligger en kaffeplantasje, hvor det er mulig å begynne en tur for så å gå videre oppover elven.

Det er utrolige vakre steder hvor det er mulig å sette seg ned å nyte finværet mens elven bruser mildt i bakgrunnen. Plantasjen har bygd ut kanaler fra elven som de bruker til å vanne buskene. Skikkelig stilig! 

På fredag var jeg til byen for å klippe meg. Ikke gale priser må jeg si. Hårvask og en solid klipp for kun 19 kr. Det må sies at klippen var av den afrikanske typen, og at jeg mistet mesteparten av håret som var på hodet. Litt ble igjen, men her er det ikke så mange som kjenner meg, så det går fint ;)

Tanzania, verdens beste land å bo i?

Jeg som nordmann burde jo vite det at Norge, kåret av FN for niende gang, er verdens beste land å bo i. Men som Norge, er Tanzania er landet med store resurser og i tillegg innehaver av nasjonalparker som er blant verdens beste. Landet kan by på det meste. Alt fra hvite strender til majestetiske fjell som rager enslig opp av slettene. Turistattraksjoner som Kilimanjaro, Serengeti, Ngorongoro trekker mennesker fra hele kloden. Koralrev i verdensklassen, frodige områder med regnskog, kolossale sletter fyllt med ville dyr og ypperlige lukushotel, for de som har råd til det. Gull står for nesten en fjerdedel av Tanzanias eksport, og som eneste land i verden hvor man finner den sjeldne edelsteinen tanzanite. Zanzibar som i dag fylles med turister var et av verdens handelsentrum, og har historie langt tilbake i tid. Alt ligger til rette for at Tanzania skal være et land hvor det er godt å bo. Faktisk ikke bare godt, men forholdene ligger tilrette for et veldig godt levesett. Det er det forsåvidt mange som benytter seg av.

Vis meg dine venner, så skal jeg si deg hvem du er. Ordtaket er nok rettet mot enkeltmennesker, men kan nok også brukes om land. Identiteten er historien, og historien til Tanzania har preget landet. Zazibar var en hovedstasjon for handelen med Arabia på østkysten av Afrika. Krydderøyen som den også blir kalt er preget av dens tidligere kontakt med den arabiske halvøy. Fastlandet er tidligere koloni av først Tyskland, og i etterkant av briter fikk sin uavhengighet tidlig på 60-tallet. Det er bare ca. 50 år med uavhengighet. Landets første president, Julius Nyere skal takkes for mye. Hans nasjonalistiske holdning førte til at Tanzania er et land som har unsluppet borgerkrig og alvorlige stammekonflikter. Stabiliteten har vært en velsignelse, men det kunne vært gjort en del annerledes politisk, både hos han og i ettertid. Korrupsjon er her som andre steder et problem, men landet har hatt økonomisk vekst, og pilen peker i riktig retning.

Som vestlig er det mange fordeler, så vell som ulemper her. Det er ikke til å legge under en stol at den gode norske økonomien gir et stabilt grunnlag for muligheten til å leve godt her. Det vet også de nasjonale, og den hvite hudfargen blir dermed synonymt med penger. Lykken er derimot ikke det samme som penger, og  det å arbeide er en gudgitt gave. Å få mest mulig med minst mulig arbeid (latskap) er en slutning jeg selv, sammen med mange andre, ofte ønsker. Mye ubevisst, men samtidig noe som jeg regelmessig helt oppegående velger. Å dermed si hvilke land som er best å bo i blir vanskelig. For meg er det ikke noe større i verden enn å kjenne Jesus. Samtidig er det andre som ser på den ultimate lykken i makt, anerkjennelse og rikdom. Folket i Tanzania lever i et land med en av verdens svakeste økonomier, og jeg skal ikke idealisere fattigdom, men jeg tror de har noe stort allikevel. Jeg vet Tanzania er et nydelig land, med kolosale resurser og en hjertevarm befolkning. Yrende dyreliv, magiske strender med strålende sol og eksotiske frukter er goder som får mange nordmenn til å sikle i mørke vintermåneder. Det er vanskelig å gradere hvilke land som er best, men jeg tror at for mange mennesker er Tanzania det beste landet å bo i. Nå skal jeg sørover til Iringa i to uker for å lære meg mer swahili, og forhåpentligvis mer om folket og landet.