Minner fra året

Møt staffen på Scripture Mission (Del II)

Her kommer andre del og siste del av hvem som jobber på tomten her i Arusha. Det er foruten de som er nevnt i disse to innleggene tre andre som jobber her, men som ikke er i Arusha av ulike grunner.

Dette er Mama Elia, som jobber på gjestehuset. For uten gjestehuset har hun ansvar for å lage mat til den daglige lunsjen, og hjelper meg å holde det rent inne i huset mitt. Dorena, som hun heter,  har alltid et latter på lur og bidrar godt i diskusjoner ved lunsjen.

Jenifer jobber som hushjelp for familien Krohn Sævre. Hun har lang erfaring fra Scripture Mission, og er en av dem som har jobbet her lengst. Hennes rundstykker og boller er upåklaglige, og foruten det lager hun en mengde annen mat. En utrolig hyggelig dame som beriker felleskapet på tomten.

I nabohuset er det Stella som gjør rent og har hushjelp oppgaven. Hun er en aktiv jente som driver med idrett på fritiden. Hun er trener for et jentelag, og har dermed en del av fotballkunnskapene i føttene. Stella er hyggelig og har blant annet vært i Norge i en periode.

Joakim er manager på tomten, og har styr på det meste. En smittende latter og et hærlig smil er aldri langt unna. Han er gift med Melania som jobber i bokbutikken. De har fire barn, og bor rett nedenfor meg. Joakim er en stor resurs for arbeidet, og er en veldig hyggelig kar å jobbe sammen med. 

Anita holder her sin seks måneder gamle datter Leah, som nå har tilbrakt mesteparten av livet i Afrika. Moren står beundringsverdig på i oppgaven hun nå har fått når Leah kom til verden. Sammen med mannen er de en av de tre familiene som bor på tomten. Anita jobber for KRIK, mer konkret den internasjonale avdelingen CHRISC, men er for øyeblikket ute i fødselspermisjon. 

Bjarte, gift med Anita og far til Leah, er leder for CHRISC og har sitt kontor på tomten i det gamle klasserommet som ble brukt til hjemmeskole. Han er inne i en hektsik tid i forkant av den store cupen som arrangeres i nabobyen Moshi. Den kan du lese mer om ved å trykke her. Sammen med Anita utgjør de et flott ektepar og et forrykende tomannsfotballag.

Her sitter Dorothy i sitt arbeid som designer. Hun jobber med å designe bøkene som blir utgitt av Scripture Mission og har ansvar for en del andre ting som skal trykkes. Alt fra kalendere til plakater og brosjyrer må settes opp på en slik måte at det tiltaler øyet og informerer om produktet. Dorothy er fra Voi i Kenya, der en av de to andre Scripture Mission stasjonene er stasjonert. Hun har flyttet hit til Arusha, og bor nå rett utenfor tomten.

Møt staffen på Scripture Mission (DEL I)

Vi er en del mennesker som styrer på og jobber på Scripture Mission. Her skal du få møte noen av dem. 

Lazaro jobber som gartner på tomten. Her er han i arbeid med å brenne søppel for andre gang. Vi har ingen søppelbil som kommer å henter søppel. Dermed på alt avfall brennes. Det gjøres i et hull, og det som da blir igjen, brennes på nytt. Bildet viser Lazaro i andre omgang av brenningen. Denne karen er en flittig og arbeidsom Mzee som bidrar godt til at Scripture Mission tomten er så fin som den nettopp er. 

Ethvert menneske som kommer inn ved arbeidstid møter på denne hyggelige karen. Andrew er en erfaren vakt og har blant annet bidratt i forsvaret når Tanzania var i krig. En god samtale er ikke langt unna i selskap med bestefaren, og det er alltid kjekt å få med seg et bibelord fra vakten før vi reiser på våre bokturer.

Melania står på i bokbutikken og tilbringer store deler av arbeidstiden her. Hun er også bosatt på tomten og er min nærmeste nabo sammen med familien. Mama Subira, som er et oftere brukt navn, kan de aller fleste bokprisene utenat, og vil ubestridig være et vennlig møte når du kommer som kunde.

Sebastian tilbringer, som Melania, mye tid i bokbutikken, men er også med meg på bokturer rundt om i landet. Om det er praktiske ærend i sentrum eller på tomten tar vi often tak i det. Han blir den personen som jeg da utvilsomt bruker mest tid sammen med i arbeidet. Sebastian er hyggelig og en veldig kjekk kompanjong på turene våre.

Økonomien styres av Mary som jobber på kontoret. Hun har orden på både dollar og shilling, og må betale ut mye forskjellig som jeg skal ha penger til. Alt fra matvarer til gjestehuset, spikre, bønner, anitivirus-lisenser osv. Uten problem for vi ordet på det meste av tilbakebetalinger. Mary holder styr på inntektene fra både bokturer og fra butikken. En veldig hyggelig dame som beriker felleskapet blandt arbeiderene.

Dette er en av de mange mzunguene som kommer på besøk ved siden av der jeg bor. Men det går greit, de gir meg tross alt mengder av egg til kveldsen.

Da var første del av "Møt staffen på Scripture Mission" over, og det er bare å følge med videre...

Gudefjellet

Ol Donyo Lengai, som på maasaispråket betyr gudefjellet, er et helt unikt fjell. Det finnes ikke lignende i hele verden. Dette fjellet er den eneste aktive vulkanen i Østafrika, og er den eneste i verden som produserer natrokarbonatritt lava. Denne formen for lava er kaldere enn normalt, altså "bare" 600 grader. Dit dro vi altså, en gjeng fra Arusha, som ville bestige dette fjellet som geologer ser på som "erupting volcano".

Toppen av Ol Donyo Lengai er målet for natten som kommer.

I luftlinje ligger fjellet ikke så grådig langt i fra Arusha, men med bil tar det en del timer, ca. 6. Gutta på tur besteg det samme fjellet når de tok turen til Tanzania. Arne Hjeltnes sa da at dette var det tyngste han noen gang hadde gjort. Og det forstår en, når vi ser hvor bratt vulkanen egentlig er. Så vi måtte prøve det vi og. Vekkerklokken stod på kl 10 om kvelden, for da var det opp å ut å få seg litt kaffe før bilturen til foten av fjellet. Vi begynte å gå kl 12 om natten, siden det tok en stud å kjøre ut til start plassen. Veien var dårlig, og det hadde nok ikke gått om bilen ikke var en Land Cruiser.

Guiden beslutter at vi må snu i regnværet

Men vi greide å komme frem og begynte å bestige fjellet som fløt over med lava i 2007. Etter en kort stund begynte det å lyne. Tordenet kom like i etterkant. Så kom regnet, først som yr, og etterhvert som tunge dråper fra den svarte himmelen. Guide sa da til oss, etter å ha besteget 500 høydemeter, at vi måtte snu. Å gå videre ville vært direkte farlig. Da hadde vi ikke noe valg, og måtte returnere til campen og sov resten av det som var igjen av natten.

Gjengen på vei innover mot elven som kommer fra Ngorongoro

Veien innover går langs kanten på venstre side

Etterhvert må man klatre seg frem

Men med uhell i været måtte vi finne på noe annet. Da ble det tur til en kolossal sylenderformet kløft, og bading i vannkildene der. Underbar opplevelse, om uttrykket lar seg bruke. Etter å ha fulgt en elv i 1.5 timer kom vi frem til plassen, som var unik den som fjellet. Det ble en fin trøst for skuffelsen ved fjellet, og vi returnerte til Arusha med en god opplevelse.

Og noen ganger får gjennom elven.

Men når en kommer frem er det litt av en opplevelse

Å ta seg en dusj for å få av alt støvet fra gåturen er lurt.

og når en først er våt, er det jo like greit å vaske seg skikkelig...

Naturen er magisk!

FILM! Se hvordan det er på boktur.

Booktrip with Scripture Mission from Jon Olav Økland on Vimeo.

Bli med til Tanga!

Jeg har ikke vært mange ganger på kysten i forbindelser med bokturer, faktisk bare en gang tidligere. Derfor bar det nå avsted rett etter påskefeiringen var unnagjort. Vi har reist gjennom Moshi og overnattet der. Turene blir en del lengre enn bare kjøreturen, for vi bruker en del tid ved butikkene vi er innom. Når vi ankommer byene, er det som regel et par, kanskje flere bokbutikker vi er innom. Det er langt i fra hver gang disse butikkene har kontanter til å kjøpe bibler og kristen litteratur fra oss. Derfor må vi ringe på forhånd for å forhøre oss om vi har kjøpere. Det hadde vi ved denne anledningen, og derfor ble en en lang tur til kyst og havnebyen Tanga.

Tanzania har investert stort i infrastruktur, og det merkes.

Etter en overnatting i Moshi, og en passering gjennom byen Same, kom vi frem til Tanga på kveldningen. Vi fikk plass på et katolsk hostel med utsikt ut over havet. Neste morning ble vi møtt av et flatt dekk på den tunge Land Cruiseren. Jeg ble godt gjennomsøkt av egen svette etter kun 30 minutter med arbeid. Forholdene der med varm luft og høy fuktighet gjør at du svetter mye, selv om en bare sitter stille.

Som du ser er ikke trappen til Tanga-hostelet helt i vater

Dekkskiftet hadde gjort oss så sliten slik at jeg måtte låne meg en båt, og dermed få litt frisk luft i håret. Selv om båten ser "litt" rusten ut, skal jeg si den var eksotisk. En tombili apekatt ble med på turen vår, og vi så litt av vært forskjellig.

Etter den korte båtturer, som endte på land... var det avgårde mot verkstedet for å fikse punkteringen. Deretter bar det videre til kirken. Ved kirkegjæret ligger tre konteineren, to vegg i vegg, og den neste er et lite stykke unna. Konteinerene er butikker der det selges akkurat de samme bøkene til samme pris på samme sted. Forskjellen er bare det at eierene er ulike. Det er det man kaller fri kunkurranse. På andre siden av kirken er det enda en butikk som kjøpte fra oss. Å plassere så mange butikker på en plass, er vel ikke typisk strategi i Norge, men det er sånn det gjøres i Tanga. Bare tenk deg tre Coop butikker vegg i vegg. Dette er kanskje å sette det litt på spissen, men dere forstår poenget.

En liten dukkert i det indiske hav måtte til, før bilen bar oss videre til høylandet og Lushoto. Det var en ganske kraftig endring i både temperatur og fuktighet. Jeg ble forkjølet på flekken. Neste morgen våkner jeg med tett nese og rusk i halsen. Men det er jo en del av hele opplevelsen som følger med ved å få reise fra plass til plass. Natten tilbrakte vi i dette frodige fjelllandskapet, og vi fikk sovne til europaligaen i fotball som ble vist på den manuvrerbare TVen.

Veien tilbake går gjennom en kollosal plantasje av Sisal busker, som ligner litt på Aloeveraplanten. Disse brukes til å lage tau, og jeg kan ikke forestille meg hvor mye potensielt tau som vokser her.

Så langt øyet ser er det kun Sisalbusker. 

Men etter en stud gjennom dette området, og enda lengre gjennom andre områder var vi trygt tilbake i Arusha, og er uten tvil klar for helg.

Jeg løfter mine øyne opp mot fjellene,

hvor skal min tur gå henn?



Opptur from Jon Olav Økland on Vimeo.

Beklager få oppdateringer fra bloggen i det siste.