Tanzania, verdens beste land å bo i?

Jeg som nordmann burde jo vite det at Norge, kåret av FN for niende gang, er verdens beste land å bo i. Men som Norge, er Tanzania er landet med store resurser og i tillegg innehaver av nasjonalparker som er blant verdens beste. Landet kan by på det meste. Alt fra hvite strender til majestetiske fjell som rager enslig opp av slettene. Turistattraksjoner som Kilimanjaro, Serengeti, Ngorongoro trekker mennesker fra hele kloden. Koralrev i verdensklassen, frodige områder med regnskog, kolossale sletter fyllt med ville dyr og ypperlige lukushotel, for de som har råd til det. Gull står for nesten en fjerdedel av Tanzanias eksport, og som eneste land i verden hvor man finner den sjeldne edelsteinen tanzanite. Zanzibar som i dag fylles med turister var et av verdens handelsentrum, og har historie langt tilbake i tid. Alt ligger til rette for at Tanzania skal være et land hvor det er godt å bo. Faktisk ikke bare godt, men forholdene ligger tilrette for et veldig godt levesett. Det er det forsåvidt mange som benytter seg av.

Vis meg dine venner, så skal jeg si deg hvem du er. Ordtaket er nok rettet mot enkeltmennesker, men kan nok også brukes om land. Identiteten er historien, og historien til Tanzania har preget landet. Zazibar var en hovedstasjon for handelen med Arabia på østkysten av Afrika. Krydderøyen som den også blir kalt er preget av dens tidligere kontakt med den arabiske halvøy. Fastlandet er tidligere koloni av først Tyskland, og i etterkant av briter fikk sin uavhengighet tidlig på 60-tallet. Det er bare ca. 50 år med uavhengighet. Landets første president, Julius Nyere skal takkes for mye. Hans nasjonalistiske holdning førte til at Tanzania er et land som har unsluppet borgerkrig og alvorlige stammekonflikter. Stabiliteten har vært en velsignelse, men det kunne vært gjort en del annerledes politisk, både hos han og i ettertid. Korrupsjon er her som andre steder et problem, men landet har hatt økonomisk vekst, og pilen peker i riktig retning.

Som vestlig er det mange fordeler, så vell som ulemper her. Det er ikke til å legge under en stol at den gode norske økonomien gir et stabilt grunnlag for muligheten til å leve godt her. Det vet også de nasjonale, og den hvite hudfargen blir dermed synonymt med penger. Lykken er derimot ikke det samme som penger, og  det å arbeide er en gudgitt gave. Å få mest mulig med minst mulig arbeid (latskap) er en slutning jeg selv, sammen med mange andre, ofte ønsker. Mye ubevisst, men samtidig noe som jeg regelmessig helt oppegående velger. Å dermed si hvilke land som er best å bo i blir vanskelig. For meg er det ikke noe større i verden enn å kjenne Jesus. Samtidig er det andre som ser på den ultimate lykken i makt, anerkjennelse og rikdom. Folket i Tanzania lever i et land med en av verdens svakeste økonomier, og jeg skal ikke idealisere fattigdom, men jeg tror de har noe stort allikevel. Jeg vet Tanzania er et nydelig land, med kolosale resurser og en hjertevarm befolkning. Yrende dyreliv, magiske strender med strålende sol og eksotiske frukter er goder som får mange nordmenn til å sikle i mørke vintermåneder. Det er vanskelig å gradere hvilke land som er best, men jeg tror at for mange mennesker er Tanzania det beste landet å bo i. Nå skal jeg sørover til Iringa i to uker for å lære meg mer swahili, og forhåpentligvis mer om folket og landet.