En vaaarm julehilsen fra Tanzania

I slike juletider blir det travelt og det har derfor blitt lite skriving i det siste. Derfor kommer dette innlegget i en slags julebrev stil.

Nå er det en del måneder siden jeg kom hit til tomten. Da var det tørt, og gresset var like svidd som savannegresset i tørketiden, akkurat slik du sikkert kan se for deg. Nå er det andre boller. Her er det frodig, til dels gjørmete. Regnet kommer i stormende form, så det er ikke noe yr. Enten så regner det skikkelig, eller så regner det ikke i det hele tatt.

Fra alvor til spøk. Er det noe dere sikkert har fått nok av i Norge, så er det sikkert regn. Tiden har gått fort her. Det føles ikke så lenge siden jeg landet i Nairobi og skulle til å ta fatt på voluntøroppgaven. Nå er jeg halvveis og det føles rart. I begynnelsen av oppholdet befant jeg meg i en ny situasjon. Etter tilsammen 7 år på internat så var det rart å ikke ha like mye folk rundt seg lenger. Jeg ble godt tatt imot på tomten, men det sosiale miljøet stod ganske stor kontrast til tidligere erfaringer. Nå som jeg har kommet mer inn i det, så er det blitt bedre. Arusha har resusert tempoet mitt, og det har vært godt for meg. Jeg føler at jeg har kommet bedre inn i oppgaven min her, og at det er nettopp her Gud ønsker at jeg skal være i år. Jeg har blitt bedre kjent med byen og med folket i Tanzania. Bokturene har gitt meg mange ulike opplevelser. 

Selv om jeg har gitt noen innblikk i hverdagen her på tomten, så er det flere ting som er usagt på bloggen. Dette må gjøres noe med, så har kommer noen lyninnlegg. 

Jeg har vasket vanntank, og det både i bakken og laangt over bakken. Skal si vi fant mye rart nedi der

Jeg har vært i bryllup med herlige fargekoder. Selv hadde jeg rødt slips og sølvskjorte.

Jeg har sett himmelen åpne med herlig afrikarein. Her ser du selv hvor lokal en regnbye kan være.

Også har jeg fått besøk fra Norge. Det er ikke en dårlig julegave det og få tidligere medelever fra Fjellheim på besøk. 

Elefanten

... og med besøk så må man på safari. Her hilser vi på en elefant i Tarangire.

Det blir ikke ekte spenning uten punktering i parken. Så det må jo fikses.

 Manglende utstyr førte til at vi måtte få hjelp av andre som også fikk problemer med kjøretøyet i nasjonalparken.

på utkikk etter ville dyr.  

Slakting av geit

Siden vi ikke får lov til å jakte i nasjonalparken, måtte vi kjøpe en geit. Han fikk navnet Kvirinius Pilatus og ble slaktet i Arusha når vi kom tilbake fra parken.

Fjellheimvenner samles på Zanzibar

også måtte vi ha en hvit jul vi og. Det ble Zanzibar sammen med teft-gruppen og noen til.

Så gjenstår det bare å si god jul... nei det var vel litt seint. Ja da får det blir godt nytt år og en varm hilsen fra Arusha